Uke for uke

Dette vil kanskje bli den viktigste "fanen" her på bloggen. Her vil jeg dele skeive og av og til rette innlegg om hvordan det går med meg og treningen. Har en følelse av at mye skult aggresjon vil komme til syne her samtidig som jeg håper at jeg kan dele noen artige sideblikk her!

UKE 2: 

En ny uke og nye muligheter tenkte jeg da nok en mandagsmorgen hang over meg, når sant skal sies var vel klokka halv elleve, men både mandagen og mulighetene hang over meg for det om. Nok en styrkeøkt på MF sto for døren og livet smilte. Klokken var elleve da jeg forsiktig lurte meg ut hoveddøren i blokka der jeg bor. Jeg tuslet stille ned mot menighetsfakultetet mens vinden strøk meg forsiktig over ansiktet. Fuglene som holder til i parken ved Marienlyst kvitret som vanlig vakkert og den gamle damen som pleier å kaste brødbiter til de små fjærkreene var som vanlig på plass.

 
Jeg smilte mot henne. Hun smilte tilbake. Hun har slik en lun tilstedeværelse, tenkte jeg i det jeg passerte både henne, fuglene og den gamle loffen hun serverte. "Hun minner meg om bestemor", tenkte jeg. Å, bestemor, hun var slik et varmt vesen. Glad i alle og alle var glade i henne, og ikke minst så lagde hun verdens beste vafler. Før jeg visste ordet av det var jeg på MF, inn døren, ned trappa, gjennom gangen og inn i garderoben. Tre runder med sirkelprogrammet til Vegard står for tur og alt jeg kunne tenke på var bestemor og vafler.. En vaffel, vaffelen, flere vaffler, alle vaffelene? Ok, ok, på tide å komme i modus.

 I det jeg entrer treningsrommet og setter meg på romaskinen, mens jeg fremdeles dagdrømmer om bestemors vafler, kommer det en mann inn i rommet. Han ser på meg, et kort blikk. Han går med bestemte skritt bort til den 20 år gamle boomblasteren som står og støver ned i hjørnet, stikker i kontakten og drar frem en Ipod. Han ser på meg igjen, et kort blikk. Jeg klarer ikke slutte å stirre. Jeg tar meg selv i stirringen og kikker ned, bare et sekund, så kikker jeg opp igjen. Borte. Stillheten senker seg. Så, plutselig begynner boomblasteren å skrike, det er mandag. Ny uke, nye muligheter... Let`s go!

Mandagsøkta var bra, følte og føler meg allerede en god del sterkere enn da jeg begynte.  Det er en usedvanlig god følelse som jeg ikke har kjent på en god stund. Settene gikk som en drøm og jeg føler allerede at det er på tide å øke vektene litt, bestemmer for å ikke gjøre noe med det før jeg har snakket med Vegard, vil ikke rushe det. Apropos det å rushe, er det kvalitetstegn på en film at det er tabbene fra innspillingen som er det morsomste?


Tirsdag tok jeg det som vanlig rolig grunnet kamp på kvelden, men ikke helt rolig, tok med meg min forlovede Marit på spasertur. Marit elsker forøvrig kokosboller. Det er 45 kalorier i en kokosbolle. Cogito ergo sum, jeg elsker kokosboller. Så vet dere det. Kampen gikk vår vei igjen. Mer om det her!



Onsdag var det duket for nok en økt på MF, Vegard kom ned siste delen av treninga og vi konkluderte begge med at vektene møtte økes. Litt ironisk egentlig, siden vekta egentlig skal reduseres. Og for å gjøre det så må vektene økes, altså at... ja, dere tar poenget.

            Meg på Sognvann
Torsdag dro jeg på meg løpeskoa og tok bilen(!) fatt opp mot Sognsvann. En runde rundt vannet sammen med 40 pensjonister og 24 hunder gjorde godt for kropp og sjel, spesielt for sjelen. De gamle er jo så sykt dårlige til å løpe så det var jo bare å toge forbi. Ropte faktisk "tut-tut" når jeg passerte ho på 80 for andre gangen. Hun brukte stokk. På kvelden var det duket for fotballtrening. Tungt, men godt.

Fredagen ble brukt på MF etterfulgt av en deilig lunsj med Vegard. Vegard var sykt gira på å legge ut en videosnutt. Her er den!
 

I snutten får du høre litt om mål og vekt, i løpet av den kommende uken kommer den første ordentlige målingen. Har Ørjan gått ned i vekt? Hvem er egentlig Vegard? Hvor mange kokosboller kan man egentlig spise før man ser ut som sitt gamle jeg? Følg med på bloggen... Dette blir spennende.  

Uke 1:

Uken startet med kick off den 8. september. Vegard hadde dratt undertegnende opp av sengen klokken 10.00 på en lørdag! (Skandaløst) Og jeg satt meg i bilen full av forventning, klar for et møte med den nye meg. Jeg fikk et sjokk. Da jeg kom opp på Sognsvann og NiH sitt lekre tartandekke var det ikke noen "ny"-meg som møtte meg, men bare Vegard og den gamle meg.

                                                (Den gamle meg som forøvrig fortsatt er meg)

 3000 meter og 100 meter sto på programmet, resultatet kan du lese mer om her. Sum av sumarum, det var tungt, veldig tungt. Sum av sumarumet, jeg er tung....

Men dagen var en deilig måte å starte opplegget på, Vegard var som sagt med og ikke nok med det så stilte Overlege EK Osnes med sin kompetanse og ble med undertegnede og Holm på en fortreffelig lunsj etter at økten var ferdig.

Mandag 10. september startet hverdagen, bokstavelig talt. Første styrkeøkt på MF, opplegget virket veldig bra og jeg tror dette opplegget vill føre til gode resultater. Jeg får absolutt opp styrken min, men ikke minst så er programmet laget slik at det får oppm pulsen og kaloriene faller som fluer. Apropos fluer, tidligere nevnte EK Osnes kan hele "Den spanske flue" utenat. Sjekk den ut her

Tirsdag ble det ikke noen trening da jeg hadde kamp på kvelden og ville være klar for den. Jeg spiller for Oldenborg 1 i 4. divisjon og ja, vi vant.

Onsdag ble det en ny styrke økt og på torsdag hadde jeg en løpetur på dagen før det var duket for fotballtrening på kvelden. På treningen på kvelden kjente jeg at jeg brygget på en forkjølelse. Marit, min forlovede, lurte på om jeg hadde fått dødsviruset (sett det på Hotel Cæsar), men jeg kunne trygt fortelle at det bare var en forkjølelse.

Jeg gikk og kjørte ny styrkeøkt på fredag, selv med en forkjølelse i kroppen. Om det var lurt eller ei, vet jeg ikke, men fredag kveld var jeg hvert fall helt sylta. Etter det har jeg tatt det rolig og kroppen begynner på nytt og bli bedre. Nå er jeg klar for å sette i gang igjen treningen på mandag. Jeg gleder meg til neste uke.

Jeg gleder meg til å trene, hahaha.. Fytti. Hva har jeg gjort med meg selv!?

4 kommentarer:

  1. Ååå, Ørjan! Dette var gøy! Du er gøy! Gleder meg til å følge bloggen - har lagt den som favoritt, så den åpnes daglig! ;) Dette klarer du - jeg blir gjerne med på en joggetur en gang eller tre! :)

    SvarSlett
  2. Shit! Har fått med meg det dødsviruset sjæl! Bra det ikke var det, ass!!!

    SvarSlett
  3. Flotte Ørjan!
    Dette prosjektet står det respekt av. Jeg syns du er modig og sterk (det fikk vi også se på videoen..:)
    Jeg har oppretta en egen supportavdeling her i Trondheim. Vi heier på deg Ørjan!!

    SvarSlett