Uke 2

En ny uke og nye muligheter tenkte jeg da nok en mandagsmorgen hang over meg, når sant skal sies var vel klokka halv elleve, men både mandagen og mulighetene hang over meg for det om. Nok en styrkeøkt på MF sto for døren og livet smilte. Klokken var elleve da jeg forsiktig lurte meg ut hoveddøren i blokka der jeg bor. Jeg tuslet stille ned mot menighetsfakultetet mens vinden strøk meg forsiktig over ansiktet. Fuglene som holder til i parken ved Marienlyst kvitret som vanlig vakkert og den gamle damen som pleier å kaste brødbiter til de små fjærkreene var som vanlig på plass.

 

Jeg smilte mot henne. Hun smilte tilbake. Hun har slik en lun tilstedeværelse, tenkte jeg i det jeg passerte både henne, fuglene og den gamle loffen hun serverte. "Hun minner meg om bestemor", tenkte jeg. Å, bestemor, hun var slik et varmt vesen. Glad i alle og alle var glade i henne, og ikke minst så lagde hun verdens beste vafler. Før jeg visste ordet av det var jeg på MF, inn døren, ned trappa, gjennom gangen og inn i garderoben. Tre runder med sirkelprogrammet til Vegard står for tur og alt jeg kunne tenke på var bestemor og vafler.. En vaffel, vaffelen, flere vaffler, alle vaffelene? Ok, ok, på tide å komme i modus.

 I det jeg entrer treningsrommet og setter meg på romaskinen, mens jeg fremdeles dagdrømmer om bestemors vafler, kommer det en mann inn i rommet. Han ser på meg, et kort blikk. Han går med bestemte skritt bort til den 20 år gamle boomblasteren som står og støver ned i hjørnet, stikker i kontakten og drar frem en Ipod. Han ser på meg igjen, et kort blikk. Jeg klarer ikke slutte å stirre. Jeg tar meg selv i stirringen og kikker ned, bare et sekund, så kikker jeg opp igjen. Borte. Stillheten senker seg. Så, plutselig begynner boomblasteren å skrike, det er mandag. Ny uke, nye muligheter... Let`s go!

Mandagsøkta var bra, følte og føler meg allerede en god del sterkere enn da jeg begynte.  Det er en usedvanlig god følelse som jeg ikke har kjent på en god stund. Settene gikk som en drøm og jeg føler allerede at det er på tide å øke vektene litt, bestemmer for å ikke gjøre noe med det før jeg har snakket med Vegard, vil ikke rushe det. Apropos det å rushe, er det kvalitetstegn på en film at det er tabbene fra innspillingen som er det morsomste?

Tirsdag tok jeg det som vanlig rolig grunnet kamp på kvelden, men ikke helt rolig, tok med meg min forlovede Marit på spasertur. Marit elsker forøvrig kokosboller. Det er 45 kalorier i en kokosbolle. Cogito ergo sum, jeg elsker kokosboller. Så vet dere det. Kampen gikk vår vei igjen. Mer om det her!



Onsdag var det duket for nok en økt på MF, Vegard kom ned siste delen av treninga og vi konkluderte begge med at vektene møtte økes. Litt ironisk egentlig, siden vekta egentlig skal reduseres. Og for å gjøre det så må vektene økes, altså at... ja, dere tar poenget.

            Meg på Sognvann

Torsdag dro jeg på meg løpeskoa og tok bilen(!) fatt opp mot Sognsvann. En runde rundt vannet sammen med 40 pensjonister og 24 hunder gjorde godt for kropp og sjel, spesielt for sjelen. De gamle er jo så sykt dårlige til å løpe så det var jo bare å toge forbi. Ropte faktisk "tut-tut" når jeg passerte ho på 80 for andre gangen. Hun brukte stokk. På kvelden var det duket for fotballtrening. Tungt, men godt.

Fredagen ble brukt på MF etterfulgt av en deilig lunsj med Vegard. Vegard var sykt gira på å legge ut en videosnutt. Her er den!

I snutten får du høre litt om mål og vekt, i løpet av den kommende uken kommer den første ordentlige målingen. Har Ørjan gått ned i vekt? Hvem er egentlig Vegard? Hvor mange kokosboller kan man egentlig spise før man ser ut som sitt gamle jeg? Følg med på bloggen... Dette blir spennende.